Vi utvikler et lukket flytende oppdrettsanlegg som skal forhindre problemene knyttet til:
Lakselus
|
Lakselus er en krepsdyrparasitt som lever naturlig i havet, men som kan i akvakulturer hvor det er store mengder fisk blomstre opp, og skade fisken. Det benyttes i dag derfor store mengder med innsektsmidler (som blant annet angriper og hemmer enzymer involvert i kitinproduksjonen og derved hemmer utviklingen av skallet samt andre kitinholdige organer, for eksempel forplantningsorganer og gripeorganer hos lakselusen) og andre medisiner for å holde parasittandelen nede. Flubenzuroner er for eksempel et giftstoff som brukes. Ulempen med en slik behandling er at laksen må gå seg "rein" flere måneder etter de er utsatt for giftstoffet. Villfisk derimot som har spist plantegiftfôret kan selges samme dag siden Mattilsynet ikke har kontroll. Et annet problemet er at parasittene etter hvert vil kunne utvikle resistens mot disse midlene. Villfisken som lever rundt anleggene vil i liten grad avluses og vil som følge av dette kunne bli svekket, og dermed dø av skadene de blir påført. |
Rømning
|
Til tross for sterk fokus på problemstillingen og et strengt regelverk, er det fortsatt mengder med fisk som rømmer fra åpne anlegg. Rømning påfører ikke bare oppdretter store økonomiske tap, men utgjør også et stort miljøproblem. I ytterste konsekvens kan fisk blande seg med villfisk og ødelegge dets genetiske mangfold. Rømt fisk kan i tillegg være smittet med forskjellige typer parasitter og sykdommer som på denne måten kan bli overført og spredd til villfiskstammer i området. Naturvernforbundet mener det er store mørketall i rømningsstatistikken for oppdrettslaks. Det hevdes at mengden fisk som rømmer kan være 4 - 5 ganger det som blir innraportert.
|
Utslipp
|
Algeoppblomstring i sjøen som følge av at opphoping av næringsstoffer fra foring og stigende sjøtemperaturer er et problem som kan/vil medføre negative konsekvenser for oppdrettsnæringen. For eksempel vil fire til seks merder med opptil 200 000 laks i hver produserer avføring tilsvarende en by på ca. 60.000 innbyggere. Store algekonsentrasjoner kan gi vannet uønsket farge, lukt og smak, samt at enkelte algetyper til og med kan utvikle giftstoffer som kan være skadelig for dyr og mennesker. I tillegg kan oppblomstring av store mengder alger kunne gjøre vann oksygenfritt, noe som kan være et problem blant annet i oppdrettsanlegg for ferskvannsfisk.
|
|
Sykdom
|
Det finnes lite dokumentasjon på smitte fra oppdrettsfisk til vilfisk som har resultert i sykdomsutbrudd pr. dags dato. Det betyr ikke dermed at dette ikke kan forekomme og spesielt ikke om vi ser frem i tid. Domestisering (selektiv utvelgelse som følge av genetisk forbedring) av produksjonsdyr skjer ikke uten risiko, det har historien gjenntatte ganger vist oss. Typiske fiskesykdommer er: - Pankriassykdom (PD) - Infeksiøs lakseanemi (ILA) - Viral hemoragisk septikemi (VHS) - Hjerte- og skjellett muskell betennelse (HSMB) Ved sykdomsutbrudd kan tidlig iverksetting av tiltak bidra til å redusere smittespredning, dødlighet og tap som følge av sykdom.
|






